Derfor kan ikke Lance få fred

MISTER HAN SJU TITLER? Lance Armstrong er anmeldt for dopingbruk i en årrekke.

Fortiden slipper ikke taket. Dopinganmeldte Lance Armstrong risikerer å miste samtlige av sine sju Tour-titler.

Enkelte spør om hvorfor man ikke kan rette blikket fremover, i stedet for å bruke tid og krefter på en syklist som har lagt opp.

Tanken er dessverre naiv. For i sykkelsporten er det ikke mulig å komme videre uten å gjøre seg ferdig med fortiden på en skikkelig måte. Det har historien vist oss gang på gang.

Sentralt i det hele står Lance Armstrong. Han blir regnet som den fremste eksponenten for at loven om taushet – omertaen – fortsatt råder: Man «sladrer» ikke på hverandre i sykkelsporten.

Ukulturen går flere tiår tilbake i tid, men ble dyrket frodigere enn noen gang under Armstrongs tid som aktiv. Brøt du den interne loven, ble Armstrong rasende. Og slikt fikk konsekvenser. Spør bare Christophe Bassons og Filiopo Simeoni.

Dersom den pågående saken ender opp med å bevise at amerikaneren faktisk jukset, så er det avgjørende å komme til bunns i grumset. For om kollegene i feltet ser at de som jukser har full kontroll og stadig slipper unna, så vil enkelte tøye strikken. Garantert.

Og da får vi den samme gamle regla på nytt.

Hvorfor skal vi erstatte en dopet vinner med en annen dopet vinner på resultatlisten? spør mange.

Jo da, flertallet av Armstrongs argeste rivaler jukset på et eller annet tidspunkt i karrieren. Kanskje var til og med et soleklart flertall av hele sykkelfeltet dopet.

Men alle dopet seg ikke. Enten den ene rene rytteren endte på 20. plass eller som nummer 150: Vedkommende fortjener at man ikke snur ryggen til doping. Det handler om respekt for de som sto imot presset.

Og hva slags rettssystem ville sporten hvilt på om man ikke gikk en doper i sømmene fordi nummer to også var dopet? Tankegangen er absurd. Man ville gjort sykkelsporten en enorm bjørnetjeneste.

Det snakkes det allerede om at Det internasjonale sykkelforbundet kan ha gjort.

UCI har i flere år blitt beskyldt for å hjelpe Armstrong med å skjule positive prøver. Amerikaneren skal ha vært for stor til å ofres. Han var en kommersiell gullgruve.

En dom mot Armstrong vil radere tilliten til UCI. Det vil sende sykkelsporten ut i totalt kaos.

Men det må man tåle. Kanskje er det til og med nødvendig.

I 1998 ble sporten filleristet av Festina-skandalen. Samtidig skulle saken markere starten på noe nytt. En ren femtid.

Det gikk bare åtte år før Operation Puerto-skandalen rystet alt og alle enda en gang.

Sykkelfeltet skalv av frykt for at kundelisten til en spansk dopinglege skulle lekke ut. Giganter som Jan Ullrich og Ivan Basso gikk ned med skuta.

Men heller ikke dette virker å ha hatt noen langvarig effekt. Nye stjerner gikk i dopinggarnet både i 2006, 2007 og 2008.

I den ferske anmeldelsen hevder USADA å ha bevis for at Lance Armstrong dopet seg i både 2009 og 2010.

Dersom dette stemmer, og man ikke tar affære, nytter det ikke å snakke om å se fremover. Da står man på stedet hvil.

@VGNettAnders