Hvem vant egentlig Tour de France?

VERDIGE VNNERE? Her er Armstrong på pallen i Paris i 2005. Ved siden av ham står Ivan Basso (t.v.) og Jan Ullrich. Begge er utestengt for doping. Skal de nå kåres til vinnere? Foto: AP

Det er spørsmålet mange stiller seg i dag. Når jukseren Lance Armstrong er strøket fra historiebøkene, så etterlater han seg et vakuum det er ubehagelig å måtte fylle.

For bak Armstrong på resultatlistene står ikke mors beste barn i kø.

I 2005 er sju av de ti beste tatt for dopingbruk i løpet av karrieren. To er sterkt mistenkt for dopingbruk. Bare én, Cadel Evans, har unngått negativt søkelys. Han endte som nummer åtte det året.

Eksempelet er ikke enestående. Flertallet av de beste rytterne bak Lance Armstrong på resultatlistene har blitt dopingtatt.

Det har bare fått et par måneder siden Jan Ullrich ble dømt i CAS. Skal tyskeren nå få tre Tour de France-seirer deisende ned i fanget?

Svaret er naturligvis nei. Det naturlige er å la kolonnen «vinner» stå tom i årene da Lance Armstrong herjet.

Det betyr likevel ikke at kampen for å få amerikanerne dømt har vært unødvendig. Armstrongs klamme hånd har ligget over sporten i for mange år til at vi kan tillate oss å se en annen vei. Skal sporten gå i riktig retning, må skjelettene ut av skapet.

De unge rytterne som vokser opp i dag, må se at jukserne blir tatt. Gamle som nye.

At sykkelstjerner som Brian Holm, Tom Boonen og Eddy Merckx i dag fnyser av jakten på Armstrong overrasker meg egentlig ikke. Det sier tvert imot alt om hvilken kultur som har fått råde i sporten de siste årene.

Når en person som har jukset seg til topps i sju år på rad, og som har bidratt til at andre dopet seg, ikke får totalslakt av kollegene sine, er det mest av alt til å bli trist av. Argumentet med at «alle dopet seg» holder ikke vann. Ikke for rytteren som slet seg i mål som nummer 70 – eller han som brøt fordi han ikke maktet å følge tempoet lenger.

Det er de – de få ærlige – som er sykkelsportens virkelige helter de siste to tiårene.

Kanskje burde to av Armstrongs «seirer» gis videre til Chrisophe Basson og Filippo Simeoni. De to ble i sin tid regelrett mobbet ut av sykkelsporten.

Bassons sto i en årrekke imot dopingpresset før han ikke orket mer. Han pakket kofferten en natt midt under Tour de France og sa takk for seg. Simeoni dopet seg, men snakket siden om Armstrongs dopinglege i avhør – og ble presset ut av en rasende amerikaner.

I 17-tiden i dag, fredag, sendte Tour de France-arrangøren ut en pressemelding der de sier at organisasjonen avventer en formell beslutning fra USADA, før de velger å foreta seg noe.

Hadde jeg sittet i stolen til Tour-sjef Christian Prudhomme, hadde jeg nøyd meg med å bruke slettetasten i dag.

Alternativt blir følgende personer Tour de France-vinnere. Samtlige er koblet til dopingbruk på ett eller annet tidspunkt i karrieren:

2005: Ivan Basso, Italia
2004: Andreas Klöden, Tyskland
2003: Jan Ullrich, Tyskland
2002: Joseba Beloki, Spania
2001: Ullrich
2000: Ullrich
1999: Alex Zülle, Sveits