Nå eksploderer Armstrong-saken

THE LOOK: Lance Armstrong, her i 2009, sa nei til en offentlig høring. Men han kan likevel få bevisene mot seg offentliggjort. Amerikaneren risikerer også å kalles inn som vitne – mot sin gamle venn Johan Bryneel. Foto: Daniel Sannum Lauten

Idet mange kanskje tenker at saken mot Lance Armstrong er over, så kommer saken til å nå et nytt klimaks i løpet av kort tid.

For visst er amerikaneren i ferd med å strippes for samtlige sju Tour de France-titler. Men først må det internasjonale sykkelforbundet få se bevisene amerikanske dopingjegere har samlet inn, og vurdere om de skriver under på papirene eller om de vil anke saken til en voldgiftsrett i Sveits.

Og her er vi nå: En hel sykkelverden venter på at UCI skal få oversendt det som beskrives som en overveldende mengde bevis for at Lance Armstrong var gjennomsyret av dopingmidler i en årrekke.

En kilde tett på etterforskningen fortalte meg for en tid tilbake at bevisene skulle frigis sent i forrige uke. På torsdag ble jeg kontaktet av en annen kilde i saken mot Armstrong. Vedkommende opplyste at det hadde tilkommet etterforskerne ny informasjon helt til det siste, og at det var årsaken til utsettelsen.

Nå hører jeg fra USA at bevisene skal gjøres kjent – også for deg og meg – en gang før midten av oktober. Så får vi se om det stemmer, eller om tidsperspektivet endres på nytt.

Lance Armstrong har sagt nei til å delta i en offentlig høring i saken. Dermed har han blitt ilagt livstidsutestengelse og mister sine sju Tour-titler når dommen faller.

Amerikaneren ønsket åpenbart ikke noen offentlig skittentøysvask, der han i flere uker ville blitt presentert for det dopingjegerne mener er beviser mot ham.

Paradoksalt nok kan høsten og vinteren likevel bli ubehagelig for mannen fra Texas. For hans gamle venn og sjef Johan Bruyneel, som også er tiltalt for å ha regissert dopingnettverket rundt Armstrong, nekter å akseptere straffen. Dermed ender saken hans i en offentlig høring i løpet av noen måneder.

Der er bevisene i det store og hele stort sett de samme som mot Armstrong. Og ikke nok med det: Mandag gikk sjefen for det amerikanske antidopingbyrået ut og varslet at Armstrong selv kan bli innkalt som vitne.

En svært rutinert journalist jeg møtte under VM, som kjenner saken godt, tror det foregår en durabelig hestehandel mellom Bruyneel og Armstrong bak lukkede dører i disse dager. Journalisten mente det er åpenbart at Armstrong ønsker å unngå en høring, men at Bruyneel er avhengig av en solid porsjon penger som kompensasjon.

For dropper Bruyneel en offentlig høring og gir opp kampen, så er han ferdig i sykkelsporten. Da idømmes han trolig livstidsstraff – med mindre UCI tar opp kampen på belgierens vegne.

Det er svært lite sannsynlig, sa UCI-president Pat McQuaid til meg for tre uker siden.

Lance Armstrong har falt ned fra tronen han engang satt på. Men landingen gjenstår. Og den kan bli knallhard.

Twitter: @VGNettAnders

Fem timer med Tyler Hamilton

THE HAMILTONS: Lindsay og Tyler Hamilton flyttet til Montana i mai. Her er de to i favorittbyen Boston. Foto: Privat (med tillatelse fra Lindsay Hamilton).

– Om du møter Mads Kaggestad, så håper jeg du kan si følgende fra meg: Unnskyld!

Ordene kommer fra Tyler Hamilton mens vi spiser middag på en lokal restaurant i Montana, nordvest i USA. Han har sympati med dem som ikke orket tempoet til juksemakere som ham selv.

Amerikaneren proppet kroppen full av testosteron, kortison, EPO og toppet det hele med noen ekstra liter av sitt eget blod gjennom en årrekke. Nå har han lagt kortene på bordet og fortalt hvordan doping gjennomsyret sykkelsporten utover på 2000-tallet.

Lance Armstrong og Bjarne Riis er noen av dem som kommer dårlig ut av det når Hamilton legger ut – imponerende detaljert – om det han mener er sannheten i boken «The Secret Race».

I bilen på vei til restauranten vi skulle spise på, skrøt Lindsay og Tyler av den lokale laksen på menyen. Ekstra feit og god sammenliknet med den du er vant med, gliste de spøkende. Da var det smått festlig å bemerke ordlyden i menyen da vi hadde satt oss ned: «Norwegian salmon».

Mellom lett humring og prat om familie, venner – og livet i USA og Norge – så snakket vi også alvor:

Jeg fortalte Hamilton hvem jeg mener er de virkelige heltene fra tiden han satt på sykkelsetet – de som sto imot presset og sa nei da tilbudet kom. Og jeg fortalte om en rytter som Mads Kaggestad som – trolig fortvilet – forsto at noe var alvorlig galt.

Det var det flere som gjorde. Og når de likevel ikke valgte å dope seg, så er det imponerende. For valget sto tilsynelatende mellom å kjempe blant de beste eller fortsette i en dårlig betalt hjelperytterrolle på et mindre lag.

I beste fall.

Mads Kaggestad syklet for Credit Agricole, og må sies å kunne fall inn i den siste kategorien. Det krever sin mann.

Tyler Hamilton husker godt. Han husker å ha kjørt Thor Hushovd hjem fra flyplassen ved én anledning. Han husker taktikkegenskapene til Kurt Asle Arvesen – og mysende opp i lufta husker han også Mads Kaggestad.

Livet var likevel så preget av doping og juks at det stadig vekk, også i høst, dukker opp nye detaljer i hukommelsen hans. Detaljene fra dopinglivet er rett og slett så mange at det kommer litt stykkevis.

Ekteparet Hamilton har flyttet til Montana, vekk fra storbyene de har bodd i tidligere. Det er ikke tilfeldig. Det å ta et oppgjør med sykkelsporten har kostet.

De sier likevel at de trives i Missoula. Livet er avslappende og behagelig, sier de. Hamilton føler seg som en 18-åring som har all verdens muligheter foran seg.

Man kan si mye rart om Tyler Hamilton. Han var uomtvistelig en doper, en som løy. Men det er vanskelig å ikke tro at mannen er et par kilo lettere enn da løgnen tynget ham.

Han har riktignok lagt på seg noen kilo fra glansdagene. Kroppen fremstår som sunnere enn den som tauet Lance Armstrong oppover fjellsidene i tre år på rad. Den gangen hadde han ikke klart å løfte sin egen Golden Retriever, Tanker (8), sier han – og hever hunden opp i luften mens jeg tar et bildet av de to vennene.

Tyler Hamilton virker å være i vater. I harmoni med seg selv. Når jeg spør hvordan livet er i Missoula sammenliknet med hans egen favorittby, Boston, så smiler han og vifter i skjorten sin. Den er løs og ledig – og har et par malingflekker på seg.

Laidback.

Men han er sjelden vare. For sykkeldopere som snakker ut mot sine egne, er det ikke mange av.

Den anerkjente journalisten Bill Gifford i Outside Magazine var i mange år kjent som en god venn av Lance Armstrong. Nå har han for alvor snudd. Én av årsakene er utvilsomt Tyler Hamilton. I sin anmeldelse av den ferske boken, skriver Gifford:

«Tyler Hamilton’s new book, The Secret Race, makes it impossible to believe Lance’s story anymore».

Sånn føler mange det i dag. Også etter å ha tilbrakt tid med mannen under fire øyne.

Så får det bare være at Jens Voigt, og andre toppryttere, nærmest håner boken – siden Hamilton har løyet tidligere i karrieren.  Argumentet er så tynt at det får en til å stusse. Skal man ikke lytte til en person som går mot strømmen, bryter de interne kodene og endelig prater ut om det han opplevde?

Selvfølgelig skal man lytte til Tyler Hamilton. Så får man heller tro hva man vil etterpå.

@VG NettAnders