Dette er de ekte «heltene» i Armstrong-saken

ARMSTRONGS ARGESTE: Ekteparet Betsy og Frankie Andreu (t.v.), massør Emma O’Reilly og tidligere sykkelrytter Floyd Landis fortalte alle om Armstrongs dopingbruk på en tid der de ble stående igjen alene. Foto: AP og privat

George Hincapie beklager at han brukte dopingmidler. Han angrer, sier han i en strømlinjeformet pressemelding onsdag kveld. Han omtaler nærmest seg selv som et offer.

En som måtte bruke doping for å henge med i toppen.

Det siste er nok sant. For selv om man kan diskutere Tyler Hamiltons påstand til undertegnende om at ni av ti jukset, så virker følgende uomtvistelig: Dopingbruken i sykkelfeltet på 2000-tallet var særdeles omfattende.

Elleve av Armstrongs gamle lagkamerater innrømmer nå eget dopingbruk. Samtidig peker de på selve gullkalven: Lance Armstrong.

Men flertallet av de som nå har lagt kortene på bordet er slett ingen helter. Først når føderale etterforskere sto på døra og ville gjennomføre et avhør, ble det viktig for George Hincapie, Levi Leipheimer og andre å snakke.

Ikke for å gjøre sykkelsporten renere, men kun for å unngå fengselsstraff.

For tro meg på følgende: At friidrettsstjernen Marion Jones endte i fengsel for å ha løyet – til de samme etterforskerne – har folk i USA fått med seg.

Opprullingen av hvordan Lance Armstrong skal ha regissert det som omtales som «verdenshistoriens mest sofistikert dopingprogram» er viktig for sykkelsporten. For mange har det kostet enormt.

Det er disse, som sto i mot økonomisk press og endeløs svartmaling, som er de virkelige heltene.

Spør Emma O’Reilly. Den tidligere altmuligkvinnen i US Postal fortalte om hvordan Armstrong ba henne sminke vekk merkene etter en rekke sprøytestikk. Prisen var et økonomisk press som kunne fått de fleste til å bukke under.

Betsy Andreu kan fortelle en lignende historie. Hun har alltid vært nådeløs i kampen mot doping, og nektet å tie stille da hun skal ha hørt Armstrong innrømme omfattende juks på et sykehus i USA i 1996. Betsy har pratet om episoden en rekke ganger, også med meg. Karakteristikkene hun har fått av Lance Armstrong har vært trist lesning.

Hun er også overbevist om at kampen mot Armstrong har kostet ektemannen flere jobber. For når man går ut mot verdens største sykkelnavn, blir man persona non grata i sporten.
Hør bare med Christophe Bassons og Filippo Simeoni. Begge skal ha blitt mobbet ut av sykkelsporten etter å ha røket uklar med Armstrong. Bassons gikk ut mot dopingbruk i sykkelsporten i 1999 og forsvant rast ut i mørket.

Simeoni vitnet mot dopinglegen Armstrong brukte, nå utestengte Michele Ferrari. Og vips, så var også han uønsket.

Tidligere Tour-vinner Greg LeMond må nevnes. Han har blitt forsøkt knust økonomisk etter å ha gått hardt ut mot Armstrong. Men landsmannen, som var Atle Kvålsvolls kaptein, har aldri gitt seg.

Paradoksalt nok bør også Floyd Landis nevne. Hvem hadde trodd det for tre år siden?

Å bruke ordet helt om Landis er kanskje ikke helt presist. Han var ingen engel. Men han viste mot da han omsider begynte å snakke.

Landis testet blodrødt på testosteron etter å ha «vunnet» Tour-en i 2006. Senere brukte han millioner av dollar på en rekke bortforklaringer, før vinden snudde. For våren 2010 la Landis plutselig kortene på bordet. Han forttalte om eget dopingbruk – og som den aller første – hvordan Lance Armstrong hadde jukset.

Dersom Landis ikke hadde gjort dette, så hadde Armstrong gått fri i dag. Garantert.

Lance Armstrong spilte «cool» så lenge den føderale etterforskningen mot ham pågikk. Da den ble lagt død i februar, innrømmet han plutselig at situasjonen hadde stresset ham kolossalt. Han gikk ut og feiret med å drikke seg «dritings», sa han.

Også nå forsøker amerikanerne å holde masken utad. Han trener, smiler og snakker om kreftsaken.

Men når han likevel bruker millioner av dollar på noen av USAs beste advokater, så virker dopingsaken unektelig å plage ham.

Det skulle bare mangle.

Twitter: @VGNettAnders