Smart, Kristiansen

De norske landeveisrytterne fikk en ny sjef i Stig Kristiansen torsdag. Han ønsket nok først og fremst å snakke om den jobben han skal ta fatt på – ikke gårsdagens problemer i sykkelsporten.

Det siste ble han likevel «tvunget» til. For også Kristiansen har en fortid som sykkelrytter på slutten av 90-tallet. Da fremsto sykkelfeltet mer enn noe annet som et rullende apotek. Det vet Stig Kristiansen like godt som, om ikke bedre enn, oss andre.

Og derfor var det smart av den ferske landslagssjefen å svare åpent på at han har vært vitne til dopingbruk.

Forgjengeren hans, Steffen Kjærgaard, var proff i samme periode. Han hevder at han verken har sett eller hørt noe ulovlig i løpet av årene med Lance Armstrong. At Kristiansen skal ha vært like naiv, at han heller ikke har hørt et kvekk, hadde ikke stått til troverdig.

To så naive toppsyklister blir statistisk sett ikke født i samme land.

Jeg antar – og håper – at sykkelpresidenten har gitt den ferske sjefen et par innspill før torsdagens pressekonferanse:

1. Vær ærlig med meg dersom det er noe jeg bør vite om fortiden din.

2. Utvis åpenhet overfor offentligheten.

Løy for 13 år siden

Åpen og ærlig var ikke Kristiansen da han ble intervjuet av VG i 1999. Han ga uttrykk for at han aldri hadde sett ulovligheter som toppsyklist. Årsakene er trolig sammensatt. Han var fortsatt aktiv, med et håp om å klatre i sykkelverden. Og «omertaen» regjerte i aller høyeste grad i sykkelsporten.

Taushet og blodhevn. Å snakke var synonymt med å tyste.

Det siste er rett nok ingen unnskyldning. Sykkelsporten var infisert av doping og lammet av løgn.

Nå håper jeg landslagssjefen fortsetter der han startet på Ullevaal stadion torsdag. For det han gjorde var prisverdig.

Og han kommer til å få flere spørsmål. Både om seg selv, om tiden som aktiv, om lagkamerater – og om helsetilstanden til sykkelsporten anno 2012.

Det må være utfordrende å jobbe med en sport der media til enhver tid fokuserer på doping. At det hele er fullstendig selvforskyldt, kollektivt sett, får så være. Det kan like fullt være frustrerende.

Jeg kan til og med forstå at man kan bli forbannet – uten at det endrer rollen min som journalist.

For det sykkelsporten mer enn noe annet trenger i dag, er troverdighet. Troverdighet har sitt utspring i åpenhet. Den kommer innimellom ikke uten ubehageligheter.

@VGNettAnders