Nå skjelver sykkelpampene

I TRØBBEL? Lance Armstrong skal angivelig vitne mot sentrale personer i UCI. Dagens president, Pat McQuaid (innfelt) har alltid nektet for å ha gjort noe kritikkverdig. Foto: AP

Lance Armstrong kommer til å vitne mot de som hjalp ham i Det internasjonale sykkelforbundet (UCI), melder Juliet Macur i New York Times.

Det gir grunn til bekymring på toppen av sykkelhierarkiet. For alle andre lekkasjer avisen har skrevet, har vist seg å stemme.

Tett på nett: Les svarene mine på lesernes spørsmål

Dersom han faktisk har fått hjelp til å slippe unna positive dopingprøver, som noen av oss tror, så er det en Guds lykke om Armstrong prater. Det viser bare én gang for alle hvor viktig det har vært å ikke «legge saken død og se fremover», slik mange av dagens syklister har messet.

For dersom det er ugress i UCI, så må det bort. Enten det er snakk om Hein Verbruggen eller Pat McQuaid. Begge har opptrådt under enhver kritikk i Armstrong-saken.

Verbruggen, omtalt som åpen og ærlig av Gerhard Heiberg, er trolig verst: Han tok imot pengegaver fra Armstrong – til UCI – i en tid der amerikanerne skal ha jukset i historisk stor stil. Positive dopingprøver har angivelig forsvunnet – og Verbruggen fulgte opp med å si at Armstrong «aldri, aldri, aldri hadde dopet seg».

GODE VENNER: Hein Verbruggen (t.v.) og Lance Armstrong. Foto: AP

Hvor uavhengigheten ble av, er jeg usikker på.

Men Pat McQuaid er ikke veldig imponerende han heller: Han nekter for at Armstrong kan ha lurt systemet i form av korrupsjon – selv om det hele angivelig skjedde før iren tok over som UCI-president.

Da Floyd Landis som førstemann sto frem og fortalte om hvordan misbruket og jukset foregikk, ble han regelrett slaktet av McQuaid i all offentlighet. Nå vet vi alle at Landis fortalte sannheten.

Jeg møtte Tyler Hamilton i USA i høst. Han kunne ikke forstå hvordan UCI ikke én eneste gang hadde tatt kontakt med ham, for å lære av hvordan han og andre lurte systemt.

Og selvfølgelig har han et poeng. I stedet brukte UCI tid og krefter på å kjempe mot USADAs rett til å føre sak mot Lance Armstrong.

Enhver annen fornuftig sykkelpresident ville naturligvis tatt ansvar og stilt plassen sin til disposisjon. Men ikke Pat McQuaid.

SAKSØKT AV UCI: Floyd Landis fortalte sannheten. Foto: AP

Det er spennende å se Armstrong-saken utfolde seg i Texas om dagen. Et foreløpig toppunkt i dramakurven opplevde vi i går, da hovedpersonen omsider la kortene på bordet foran Oprah Winfrey.

Intervjuet sendes på norsk fjernsyn natt til fredag, på Discovery Channel.

Det er prisverdig at Armstrong endelig snakker. Og det er bra at han er villig til å vitne mot sykkeltoppene som hjalp ham.

Men det er trist å tenke på hvorfor han gjør det. For dette handler ikke om anger eller ønsket om å redde sykkelsporten. Det handler ene og alene om hva som er til det beste for Lance Armstrong selv.

Han hadde nådd et foreløpig bunnivå da han snudde. Å snakke var siste utvei i et forsøk på å redde både penger og ansikt.

Og da gjorde Lance Armstrong det: Som et nødvendig onde.

Han løy i 14 år, saksøkte de som pratet om dopingvennene hans, presset motstanderne ut av sykkelsporten, forsøkte å stoppe Kongressens pengestøtte til USADA – og gikk rettens vei for å stanse saken mot ham.

Da må vi kunne si at du har forsøkt det meste før du endelig ble «ble edel» og tok bladet fra munnen.

Armstrong risikerer riktignok fortsatt en lang rekke søksmål. Pengebingen på rundt 600 millioner kroner kommer til å krympe. Men jeg tipper at advokatlaget hans har en viss kontroll, at de cruiser dette inn slik at han fortsatt er en holden mann når saken omsider roer seg.

@VGNettAnders

17 tanker om “Nå skjelver sykkelpampene

  1. At Armstong endelig innrømmer dopbruket sitt, er det eneste som overasker meg. Hans dopbruk og hans løgner har jeg alltid visst om. Ingen sympatisk herre dette. Vi bør glemme han fortest mulig!

  2. Godt han innrømmer alt. Jeg håper inderlig at alle «skyldige» blir tatt og får sin straff. det er forøvrig en ting som forundrer meg og det er at når det legges ned så mye arbeid mot doping, hvorfor kan dopingtatte komme tilbake etter kort tid og konkurrere igjen? hvorfor blir de ikke utestengt på livstid innen all organisert idrett uansett nivå?

    For meg virker det som hele idrettsverden er korrupt helt opp til toppledelsen. Jeg elsker all form for idrett og har selv vært idrettsutøver hele livet dog ikke på internasjonalt toppnivå. det må være utrolig frustrerende å være toppidrettsutøver, legge ned utrolige mengder med tid og trening og se at det lønner seg å dope seg fordi risikoen er så liten for å bli tatt.

    • Hele verden er korrupt helt opp til toppledelsen innen politikk og næringsliv. Altså er ikke idretten noe unntak. Jeg fatter ikke at folk fortsatt lar seg lure av store ord og fine titler.

      • Haha! Så du mener at du havnet her fordi du var sikker på å få irettesatt noen i kommentarfeltet du da? Verden er korrupt, get used to it, ass…

  3. Det er viktig å skille mellom idrettsmannen Armstrong og Livestrong inititativet ALnce har tatt. 500 mill $ har Livestrong samlet inn og bl.a gitt til Kreftsentert på Ullevål sykehus. Dette er penger som ikke hadde kommet kreftpas til gode uten Livestrong stiftelsen.
    At han har jukset er leit og veldig synd. Jeg har vært av dem som i det lengste har håpet at han ikke jukset, men det er et faktum at denne sporten har vært gjennomsyret av juks og fanteri, og Armstrong har ikke vært et unntak.

  4. Endelig er VG på et riktig spor. Hva hadde alt av bakmenn vært og uten en Armstrong. En pengekrangel mellom Lance og Floyd startet det hele,- hvor mange Tour kunne ikke også Floyd hadde vunnet,-dette om ikke avtalt spill?
    UCI er som i de fleste forbund «et gubbeveldet» som Drikker Champagne og spiser Beluga på andre sine sportslige prestasjoner. Hva ser de ikke disse gubbene bort i fra for selv å
    leve «herrens glade dager»?
    Hvem har blitt testet flere ganger enn Lance,- og hvem står for testene om ikke forbund og deres utpekte eksperter?
    Beklager at Kaggestad samt en norsk hjeperytter har fått alt for mange førstesider.
    Toppsport er forretning, for ikke å si «bank trading»! Ta en Judas og la hans overordnede gå fri,- de forsto ikke!» Hva er sjefene sit ansvar?
    Godt at vi endelig har en Lance, medskyldig eller ikke, men som nå endelig retter hodelykten mot UCI og alt av andre «snyltedyr.»

  5. Jeg tror snart det ikke er noe vits å diskutere om hvem som har vært dopet. Det er mye enklere å diskutere om hvem som IKKE har vært dopet. Hele sykkelsporten har vært gjennomsyret med doping!

  6. Hva er det med denne sykkelsporten og doping? Penger, penger og atter penger. Hadde jeg kunne tjent så mange millioner som disse syklistene gjør så hadde jeg også dopet meg. Ikke tror jeg noe på at bakmennene blir tatt. Disse er noen slue rever som garantert sklir unna. Småfiskene får man, men de store slipper unna med kanskje en ripe i lakken. Har man nok penger så er det ikke noe problem. Alt og alle kan kjøpes. Mulig dopingjegerne er redelig, men resten er ikke det. Så lenge pengene råder så blir vi aldri kvitt denne evinnelige diskusjonen rundt hvem som er dopet, hvor de dopet seg, hva stoff brukte de, osv. Nye stoffer og nye metoder vil alltid ligge i forkant. De som tror at dette miljøet noen gang blir dopingfritt eller under kontroll er de som fortsatt tror på julenissen. Fjern syklingen fra TV skjermen og kutt ut all publiseringen. Uten penger så dør dette hysteriet garantert sakte av seg selv.

  7. Armstrong er en strateg. Dette er han som prøver å ta bukken ved hornene. Noe jeg er litt forundret over i media er T. Hushovds enorme behov for å holde seg på god siden med Armstrong. Det virker på meg som Hushovd har en usunn beundring av amerikaneren og at han vil hjelpe til med å frede ham på en måte. Hushovd må vel akseptere at dette ikke kan være over etter dette, det har vel knapt begynt. Det at Hushovd virker så ubeskrivelig betatt av Armstrong, at å opprettholde hans personlige forhold med vedkommende skal være viktigere en hans profesjonelle holdning mot dopere, er for meg en stor karakterbrist av Hushovd. Jeg ser ikke hvilke grunn han har for å runde kantene i denne saken. Når en ser på hva han sa angående Skjærgaard saken (han dømte Skjærgård hardt, noe han har gjort med andre utøvere også) fremstår han som en ubalansert person i saken som er blindet av hvor i hierarkiet den skyldige befinner seg og fører da videre en sykkelkultur der du retter de ubetydelige synderne og tier om de store. Hushovd er selektiv, lite konsekvent og personlig i sin holdning til doping/dopere, ikke holdbart mener jeg.

    • Hushovd er besynderlig opptatt av at nå må vi legge saken død! – Det må jo være nå at den begynner for alvor! – Hvilke motiver han har for å være såpass unnlatende kan man jo bare gjette seg til om, men hvis man tror at de norske syklistene er noe bedre enn andre, så tror jeg man bør stikke fingeren i snøen og tenke på all møkka som har vært gravd frem i det siste, innen norsk idrett. Og forresten hva pokker gjør Semb på tur med fotball-landslaget i Afrika? Skal ikke han være på jobb her hjemme? Er han på ferie? Mottar han lønn på reisen? Betaler han reise og opphold av egen lomme?

  8. Lance Armstrong har vært mitt idol og forbilde siden 1993. Og ja jeg er skuffet over at han har jukset og jeg har trodd på hans ord. Men uansett han var den beste av alle doperne, for plassene bak han ble tatt eller har dopet seg, så uansett er han best av doperne. men må si jeg er imponert av hans kamp for sin uskyld igjennom 10 år, han har stått imot mye dritt og likevel ikke latt seg presse til å fotelle sannheten, han har nå selv valgt det etter egne premisser, hans valg. Men igjen kan det jo hende han sier at han har jukset for å fortsette livet uten presset om at han skal ha jukset. nå blir han ferdig med saken, valg melom 2 onde hoder. men må si det at selv om han har jukset og innrømmet dopngen, så vil han alltid være mitt idol og forbilde. Han kjempet seg tilbake fra kreft som kunne tatt livet hans, startet organisasjon mot kreft, skaffet kreftorganisjasjonen rundt omkring i verden mange millioner. største organisasjonen i verden og det er imponerende. Lance er en imponerende mann, han var best av de beste som jukset. og fy flate hvor mange gleder han har gitt meg hver sommer i mange mange år. Så mitt syn forandrer seg ikke,, men litt skuffet men i det store bildet forandrer det ingenting.

  9. Jeg er skuffet over Hushovd som er så opptatt av å få lagt denne saken død så fort som mulig. Nå må rundvasken fullføres! Og da tenker jeg spesielt på UCI.

  10. Det er nok ikke bare Hushovd som viser karakterbrist i forhold til doping. Gerhard Heiberg hyller Vanbrugen, kanskje en «versting» i sykkelsportens dopingmiljø. Heiberg burde vel heller arbeide for å kaste sykkelsporten ut av OL

  11. I dette rottereiret må vi også huske på noen andre samboere. Nemlig media.
    Greit, i det siste har glimrende folk som f.eks. Kaggestad jr. nektet å slå seg til ro med svadaen i miljøet og turt å utfordre.
    Men ser vi tilbake på de siste tiår, så MÅ det ha vært journalister som har visst noe. Eller, stryk «noe», vi går for «mye».
    Har problemet vært at disse som har dekket sykkelsporten har vært en gjeng «fanboys»? Altså folk som er så glad i sporten og dens helter at de ikke evner å se grumset? Eller har de unngått å grave i møkka på grunn av det samme?
    Det er jo også betegnende at, etter dopavsløringer på rekke og rad under TdF, så surrer sendingene videre, direkte på tv, dagen derpå. Med kommentatorer som er like ivrige og ekstatiske. Som om ingenting har skjedd.
    Joa. Jeg vet at de avslørte blir nevnt. «Men ikke pokker om slikt skal ødelegge en god sending!»
    De eneste som har vist klasse, er vel det tyske tv-selskapet som pakket sammen sysakene og forlot hele TdF for noen år siden.

    Jeg vil faktisk gå så langt som å påstå at media har det meste av skylda. Hvorfor? Jo fordi at uten full dekning og fortsatt stor satsing rundt sirkuset, så hadde pengene forsvunnet.
    Hadde foreksempel alle de største tv-selskapene i Europa vist den samme fordømmende holdningen som når de på grensen til harnisk forteller om Dagens dopingavsløring i sine nyhetssendinger, og snudd ryggen til hele dop-sporten inntil den ble noe annet enn «Tour den Beste doperen», kunne det skjedd noe.
    Men, det er klart; Det hele blir jo et gigantisk freakshow som tiltrekker seg enda flere tv-tittere. Og det er kroner i kassa.

    Skjønt, når det kryr av forhenværende toppsyklister som fører pennen eller snakketøyet, så blir det kanskje bare sånn?

    PS: Jeg retter ikke skytset først og fremst mot norsk media her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *