Vil pallen se slik ut i Paris?

VIL PALLEN SE SLIK UT? Tejay van Garderen ble nummer fem som hjelperytter i fjor. Chris Froome (midten) er årets store favoritt - foran Alberto Contador (t.h.). Foto: PA Photos

VIL PALLEN SE SLIK UT? Tejay van Garderen ble nummer fem som hjelperytter i fjor. Chris Froome (midten) er årets store favoritt – foran Alberto Contador (t.h.). Foto: PA Photos

Å være skråsikker om hva som kommer til å hende i et treukersritt som Tour de France, er noe bortimot meningsløst.

Usikkerhetsmomentene for mange: Ryttere velter, noen har en dårlig dag, andre opplever tekniske problemer – og én og annen tvilsom sjel går i dopinggarnet. Derfor er oddsspill på Tour de France gjerne for bingo å regne.

På åpningsdagen i årets Tour, drister jeg meg likevel til å spå – eller gjette, om du vil –  følgende seierspall i Paris om drøyt tre uker:

1. Chris Froome, Team Sky
Den eneste som peker seg ut som en stor favoritt. Imponerte med en andreplass i Spania rundt i 2011, der han kanskje hadde vunnet om han ikke hadde vært hjelperytter for Bradley Wiggins. Deretter tråkket han inn til en ny andreplass i fjorårets Tour – også denne gangen som Wiggins-hjelper. I år er Bradley Wiggins tilskuer, og alt ligger til rette for Froome. Sky-kapteinen har syklet fem etapperitt i år, og vunnet fire av dem. Det er for en maktdemonstrasjon å regne. Imponerte så sent som i Criterium du Dauphiné tidligere i juni.

2. Alberto Contador, Saxo Bank
Spanjolen peker seg ut som den klare utfordreren. Han har vunnet Tour de France to ganger tidligere, og vet hva dette handler om. I år har den biffglade Saxo Bank-rytteren et bedre lag rundt seg enn han har hatt noen gang tidligere: Roman Kreuziger og Michael Rogers er sterke tilvekster. Sistnevnte har syklet for nettopp Froome, og kjenner motstanderens svakheter. Jeg er overbevist om at Contador er revansjesugen, etter å ha sett fjorårets Tour fra sidelinjen på grunn av dopingdommen fra 2010. Samtidig: Spanjolen har ikke vært i nærheten av formen til Froome i år. I Criterium du Dauphine endte han fire og et halvt minutt bak briten – i løpet av en drøy uke. Så får vi se hvor godt forberedt han er når Tour-starten går på Korsika lørdag formiddag. Contador lover at han skal gi Froome tøffere kamp enn sist. Det indikerer offensiv kjøring og et ritt preget av action i fjellene.

3. Tejay van Garderen, BMC
Her er det mer åpent. Jeg kunne nevnt Joaquin Rodriguez (Katjusja), Cadel Evans (BMC), Alejandro Valverde (Movistar), Ryder Hesjedal (Garmin eller Richie Porte (Sky). Men jeg kjører en bingolanding på Van Garderen – som i utgangspunktet er hjelperytter for Cadel Evans. Evans vant rittet i 2011, men må tåle skepsis fra denne kanten i år. Hvilket jeg tror han lever ganske så greit med… I fjor var han plaget av sykdom og ble slått av nettopp Van Garderen. I år kommer Evans rett fra en knalltøff Giro d’Italia. Og selv om kapteinen mener å ha gode erfaringer med dette tidligere, så tror jeg rett og slett ikke på fortellingen om at en tøff treukers Giro i mai, er optimal Tour-oppladning i juni/juli. Van Garderen er god på tempo, har et bra lagtempolag i ryggen, har vist seg stabil tross ung alder – og har forutsetningene som skal til for å lande på podiet i Paris søndag 21. juli. Men joda: Dette tipset er hakket mer sjansespill enn de to foregående.

Hvor er Andy Schleck? spør kanskje noen. Det er det mange som lurer på. Det vil si: Rent fysisk er han på startstreken i formiddag. Men hvor han står sportslig er mer usikkert. I fjor opplevde han et «annus horribles». Først veltet han og mistet Tour de France. Så ble broren Fränk dopingtatt. Andy Schleck skal deretter ha mistet lysten på å trene, og vist symptomer på depresjon. En periode klarte han knapt å fullføre sykkelritt over flere etapper. Nå sies han å være på rett vei, men i sammendraget er han trolig sjanseløs. Jeg tipper han satser på noen etappeseirer, samt kanskje yppe seg i kampen om klatretrøya.

Både tilskuere og journalister som følger Tour-en tett synes antakeligvis det er synd at Bradley Wiggins kastet inn håndkleet før årets ritt. Fjorårsvinneren slet med sykdom under Giro d’Italia, og skal også ha vært plaget av et kne – som angivelig gjorde en Tour-deltakelse umulig.

I journalistkretser er det slett ikke alle som tror på forklaringen. For stridighetene mellom Wiggins og Sky-kompis Froome skal ha pågått helt siden sistnevnte forsøkte å rykke fra sin egen kaptein i fjorårets ritt. I vår fortsatte de to hankattene å hvese til hverandre gjennom media – inntil ledelsen i Sky satte ned foten og gjentok budskapet om at Froome leder laget i Tour de France.

Deretter gikk det ikke lang tid før Wiggins måtte melde pass, mange uker før den første etappen på Korsika, med et – angivelig – vondt kne.

Er avgjørelsen faktisk tatt av Wiggins selv? Har Chris Froome sagt sin klare mening overfor lagledelsen? Er det Sky-boss Dave Brailsford som har trukket i trådene og tatt «Wiggo» ut av laget?

Stjerneforfallet kan paradoksalt nok ha styrket Chris Froomes sjanser:

For selv om Wiggins ville vært uhyre nyttig både på lagtempoetappen og i fjellene, så kunne han også blitt et uromoment. Så sterk som fjorårsvinneren er på tempo, så er det slett ikke umulig at han ville ledet Tour de France idet rittet beveger seg inn i Alpene, der alt skal avgjøres. Og hvordan skulle Chris Froome ha syklet da? Angrepet en lagkamerat som leder rittet?

Nå har den kenyafødte briten sitt livs sjanse, flankert av bunnsolide hjelperyttere. Og han har en løype som passer ham strålende, med fire målganger på toppen av høye fjell.

Den forrige kontrakten med Sky skal ha vært verdt anslagsvis fem millioner kroner i året, ifølge internasjonale medier. Det snakkes allerede nå om en ny avtale mellom Froome og Sky, dersom han gjør det bra i sommer. Ryktebørsen vil ha det til at kontraktsforlengelsen kan være verdt snaut 35 millioner kroner.

I året.

Det er med andre ord ikke bare jeg som er spent på hva som venter oss i jublileumsutgaven av Tour de France.

God Tour!

Twitter: @VGNettAnders

Tar Kimmage feil om Edvald?

FORNØYD: Edvald Boasson Hagen, her på Korsika fredag, trives i rollen sin i Team Sky. Det kan ikke Paul Kimmage forstå. Foto: Scanpix

FORNØYD: Edvald Boasson Hagen, her på Korsika fredag, trives i rollen sin i Team Sky. Det kan ikke Paul Kimmage forstå. Foto: Scanpix

KORSIKA (VG Nett) Ai-ai: Paul Kimmage er tilbake i sirkuset. I går tok den irske journalisten ordet under pressekonferansen til Team Sky: «Hva har dere gjort med talentet hans, gutten har stagnert fullstendig som syklist» lød budskapet.

Etterpå registrerer jeg at enkelte forsøkte å latterliggjøre Kimmage, blant annet på nettsamfunnet Twitter.

Det er, i mine øyne, en øvelse i arroganse som går Paul Kimmage sin en høy gang.

For hvor feil er det å stille det spørsmålet iren stilte?

Dersom man ikke kan diskutere sport, hvorfor holder man på da? Er ikke det selve kjernen i sykkelsporten: Analysene, tankerekkene, diskusjonene?

Kimmage er alt annet enn alene når han stiller spørsmålet: Kunne Edvald Boasson Hagen fått til enda mer på sykkelsetet enn han klarer i Team Sky? Samtidig blir den irske journalisten litt unyansert på veien.

Urettferdig sammenlikning

Blant annet når han blander inn Eddy Merckx. For å tro at det skal komme noen ny Eddy Merckx i sykkelsporten anno 2013, blir veldig feil. Det er ikke lenger mulig å dominere sykkelsporten så intenst og så bredt som belgieren gjorde i glansdagene.

Derfor er også sammenlikningen feil. Og den gir ammunisjon til Kimmage sine kritikere. Den lar dem ta fokuset bort fra det han egentlig spurte om.

Kimmage har gjort den feilen før, i enda større proporsjoner: For noen år tilbake, idet Lance Armstrong var på vei tilbake i sykkelsporten, kalte han amerikaneren «kreften i sykkelsporten». Det ga Armstrong, som den gang fortsatt ble hyllet av en hel verden, en gyllen mulighet til å spille ut sympatikortet.

KRASS: Journalist Paul Kimmage. Her under Tour of California i 2009. Foto: AP

KRASS: Journalist Paul Kimmage. Her under Tour of California i 2009. Foto: AP

Og tilbake satt Kimmage med et litt klønete ordvalg. Men bildet han hadde brukt var egentlig ganske godt, siden Armstrong på mange måter var en ond kraft som infiserte sporten i det stille innenfra. Spot on.

Men å bruke det om en tidligere kreftpasient – en som vet å forsvare seg med alle midler – var kanskje ikke så elegant. Enda mindre taktisk smart.

Tilbake til Edvald. Verden er nok ikke så svart-hvit som Kimmage kanskje legger opp til i spørsmålet sitt. For det første: Edvald Boasson Hagen er en fenomenal rytter fortsatt. Han har en kapasitet som overgår de fleste.

Kunne vunnet mer

Det er bare to år siden opplendingen vant to etapper i løpet av ett og samme Tour de France. Den gangen var han 24 år gammel. I dag er han mer markert. Rytterne rundt ham, konkurrentene, vet hvem han er. Og de lar ham ikke stille like enkelt lenger.

Så kan man stille spørsmålet: Kunne Edvald Boasson Hagen vunnet mer om han syklet for et annet lag enn Team Sky? Svaret er nok «ja».

Det britiske laget er knallsterkt på alle fronter. Nordmannen får egne sjanser med ujevne mellomrom, men må samtidig forholde seg til lagets ambisjoner – som spenner vidt. Sånn er livet i denne idretten.

Nå er han 26 år gammel. Han kan fint sykle i ti år til, og er sånn sett i posisjon til å bli tidenes mestvinnende norske syklist i løpet av karrieren. Kanskje burde han utfordret seg selv og byttet beite på sikt.

Men jeg er slett ikke sikker på at det skjer: For Boasson Hagen trives der han er. Jeg er overbevist om at han liker seg i Sky-miljøet, han nyter tryggheten, den gode lønnen, det engelske språket og hverdagen med at han kan bo hjemme i Norge.

Om han har det tydelige kapteinsemne i seg, det lille genet som kreves for å organisere, kreve og regjere, vet jeg rett og slett ikke. Thor Hushovd har det. Edvald: I éndagsritt, joda. Men som eneveldig hersker i et lag? Tja.

I dag virker han mest av alt fornøyd med tingenes tilstand. Han ønsker fortsatt ikke å spesialisere seg som syklist, som flere har rådet ham til å gjøre. Paul Kimmage antyder manglende ambisjoner, men dersom det er dette som er Edvalds hylle i sykkelverden, så tenker jeg «so be it».

Jeg klarer nemlig ikke å se for meg 26-åringen på et fransk-, spansk- eller italiensk lag. Og da er valgene brått litt færre.

På Twitter i går kveld var det et par sykkeltilhengere som kritiserte timingen for Paul Kimmage sitt spørsmål. Man bør ikke stille den type negative spørsmål rett før en Grand Tour, mente man – og anklaget iren for å være PR-kåt.

Jeg sliter med å være enig: Dette er idrettsutøvere som sykler verdens største sykkelritt. De tjener mange millioner kroner i året. De er en del av underholdningsbransjen. Chris Froome, Edvald Boasson Hagen og Alberto Contador er ikke sendt til Korsika for å ha det gøy som privatpersoner. De er her som ledd i et produkt.

De skal skape blest og vise frem sponsorlogoer.

Da må det være lov å stille spørsmål og skape en interessant debatt. Det klarte i det minste Paul Kimmage.

@VGNettAnders

 

Ikke avskriv Hushovd

IKKE TOUR I ÅR HELLER: Thor Hushovd er vraket til Tour de France av BMC-laget. Kanskje må han istedet sykle Polen rundt. Foto: AFP

IKKE TOUR I ÅR HELLER: Thor Hushovd er vraket til Tour de France av BMC-laget. Kanskje må han istedet sykle Polen rundt. Foto: AFP

Så er det offisielt: BMC har vraket Thor Hushovd til årets Tour de France. Synd naturligvis, men det ville vært feil å si at nyheten er sjokkerende. Tvert imot – tross tegn på solid form i NM.

Selv om enkelte sykkelkjennere i Norge har hatt troen inntil det sist, har jeg vært hakket mer skeptisk til nordmannens muligheter. Spesielt etter Criterium du Dauphiné, der Hushovd fortsatte å variere voldsomt i prestasjonene.

Han åpnet med to etapper der han ble regelrett parkert av resten av feltet. Deretter fulgte en sterk fjerdeplass, før kroppen føltes tung igjen. Til slutt brøt han rittet på den siste etappen.

Dette var oppkjøringsrittet til Tour de France. En viktig test for å se om rytterne er der de skal være.

Jeg tror ledelsen i BMC har tenkt følgende: Tør vi å gi Thor Hushovd en plass på Tour de France-laget når han svinger så mye i prestasjonene? Vil han tilføre trygghet i laget? Er vi helt sikre på at han vil gjøre jobben som hjelperytter bedre enn en av våre andre ryttere?

Sett i lys av dagens pressemelding, må John LeLangue, Jim Ochowicz og resten av BMC-ledelsen åpenbart ha landet på et «nei».

Selv synes jeg naturligvis at det er synd at Hushovd ikke står på startstreken på Korsika om halvannen uke. Både som norsk sykkelentusiast og som journalist. Sørlendingen har en helt spesiell appell til Kari og Ola hjemme i Norge. Og han er en respektert rytter i det internasjonale sykkelfeltet.

Tour-en blir et lite knepp fattigere uten Hushovd, sett med norske øyne.

Så registrerer jeg at enkelte spør seg: Ser vi slutten på Thor Hushovds karriere?

Jeg kan ikke se noen grunn til å spekulere i det. Nå er det bare én person som kan svare godt på dette, og det er 35-åringen selv. Men jeg tipper at han er særdeles motivert til å sykle Tour de France minst én gang til. Og jeg tror han har lyst til å slå tilbake etter fiaskoen i fjor, og en foreløpig mager sesong i år.

Det er heller ikke lenge siden Hushovd selv sa at han ser for seg flere år på sykkelsetet. Et slag i ansiktet nå forandrer neppe det.

Jeg tror ikke han likte det som skjedde i Criterium du Dauphiné tidligere denne måneden. Kroppen spilte plutselig ikke på lag igjen. Men faktum er likevel at Hushovd er på rett vei etter å ha pådratt seg en virussykdom som kjørte ham i senk for et år siden.

Kanskje trenger kroppen hans bare ytterligere tid – mer enn mange trodde på forhånd – på å komme tilbake.

Om det skjer på BMC, der han aldri vil være garantert en plass i Tour de France, eller på et mindre lag der han er eneveldig kaptein, det aner jeg ikke.

Men jeg føler meg trygg på at Hushovd ikke bør avskrives riktig ennå.

Twitter: @VGNettAnders