Applauder denne mannen

TOUR-VINNER: Her er Chris Froome for snart tre uker siden på Korsika. I dag sikret han seieren i Tour de France. Foto: PA

TOUR-VINNER: Her er Chris Froome for snart tre uker siden på Korsika. I dag sikret han seieren i Tour de France. Foto: PA

Det gikk som de fleste trodde på forhånd, og som alle forsto underveis: Chris Froome vinner årets Tour de France.

Søndagens paradetur til Champs-Élysées er en formalitet. Ingen kommer til å angripe ham. Froome kan senke skuldrene i kveld.

Den jevne sykkelsupporter bør applaudere ham. Briten har vært suveren i nesten alle etapperittene han har syklet denne sesongen: Han vant Tour of Oman, Criterium International, Tour de Romandie og Criterium du Dauphiné.

Og nå altså Tour de France. (Se komplette 2013-resultater her).

Vi så konturene av en formidabel rytter allerede i 2011. I Spania rundt det året, ble Froome nummer to. Han hadde trolig vunnet om han ikke hadde jobbet for kaptein Bradley Wiggins – som ble nummer tre.

I fjorårets Tour de France fortsatte de to i samme stil: Froome endte på pallen i Tour de France, etter å ha vært ren hjelper for Wiggins – som vant.

Derfor føles det litt rettferdig at Chris Froome fikk sjansen i år. Og det oppleves som naturlig at han til slutt gikk helt til topps.

For han har vært den suverent beste sammenlagtrytteren i årets Tour de France. Selv om laget hans, Team Sky, ikke har vært i nærheten av å matche flere av konkurrentene sine.

Det gjør ikke Froomes prestasjon mindre imponerende.

28-åringen har faktisk vært så overlegen at enkelte har begynte å tvile.

VANT I FJOR: Men Bradley Wiggins er særdeles ulik Froome som person. Foto: PA

VANT I FJOR: Men Bradley Wiggins er særdeles ulik Froome som person. Foto: PA

Men dopingspørsmålene vil alltid komme. De følger med den gule trøya i en sport preget av selvbedrag gjennom årtier. Det poengterte også Froome selv på en pressekonferanse jeg overvar for et par dager siden.

Han har ikke klart å skjule irritasjonen over dopingspørsmålene. Men han har vært raskt ute med å erkjenne at de kommer som et resultat av sykkelsportens historie. Og han har i det store og hele taklet spørsmålene på en imponerende god måte.

Chris Froome er en helt annen type enn lagkamerat Bradley Wiggins. Sistnevnte fremsto ofte som lite tam i fjor. Han var vanskelig å kontrollere for omgivelsene.

Froome er derimot lavmælt, høflig, politisk korrekt – og tilsynelatende tålmodig.

Dopingspørsmål har gjerne blitt besvart med sukk og et par lukkede øyne, heller en den tiraden Wiggins serverte foran verdenspressen for et år siden.

Det finnes hobbyforskere der ute som frikjenner Froome basert på såkalte watt-målinger. Og så finnes det dem som kaller tallene mistenkelige.

Faktum er likevel at Chris Froome har fremstått som en fantastisk sykkelrytter i flere år allerede. Og at lite, eller ingenting, tyder på at det foregår noe galt i Team Sky.

Da gjenstår det bare å bøye seg i støvet for en idrettsmann av de helt sjeldne.

OFFENSIV: Alberto Contador. Foto: PA

Årets Tour har vært underholdende – selv om Froomes voldsomme dominans tidlig spolerte spenningen i sammendraget. Med Alberto Contador tilbake i feltet er man garantert offensiv kjøring, og hyppige angrep.

Bak briten ser vi langt mer «dødelig» kjøring enn i gamle dager. Selv nevnte Contador kan oppleve tunge dager. Det gir meg oppriktig tro på at sporten er på rett vei – selv om ikke alt er bra.

Blant spurterne er Marcel Kittel den store vinneren, med tre – kanskje fire etter søndagen – etappeseirer.

Nairo Quintana har vært en åpenbaring i Tour-sammendraget, mens BMC fortsetter å skuffe voldsomt tross høye ambisjoner.

Cadel Evans og Tejay van Garderen har vært sjanseløse i kamp mot sammenlagtkanonene i årets Tour de France. En person på Twitter sa det i det hele tatt godt: Det virker som om BMC består av ni enkeltryttere som har fått utlevert samme trøye.

Foruten Van Garderens mislykkede forsøk i Alpene, har BMC fått mest TV-tid idet en utmattet Evans har blitt hektet av. Det er svakt av et lag som svir av snaut 200 millioner i året.

Team Sky bruker omtrent like mye penger, men befinner seg i den andre enden av skalaen. De kan se frem til en heftig bankett i sentrum av Paris i morgen.

Det er vel fortjent. Chapeau!

Twitter: @VGNettAnders
PS! Hva synes dere om årets utgave av Tour de France? Gi meg gjerne innspill i kommentarfeltet.

Nervene stiger i Team Sky

SKAL FORSVARE TRØYA: I morgen starter angrepene på Chris Froome, Team Sky og den gule trøya. Lørdag ville ikke det britiske laget  gjøre annet enn å komme seg raskest mulig tilbake til hotellet sitt, og spare krefter. FOTO: PA

SKAL FORSVARE TRØYA: I morgen starter angrepene på Chris Froome, Team Sky og den gule trøya. Lørdag ville ikke det britiske laget gjøre annet enn å komme seg raskest mulig tilbake til hotellet sitt, og spare krefter. FOTO: PA

Chris Froome unngikk uhell, tapte ikke tid til farlige konkurrenter og er klar for morgendagens klatreetappe i Tour de France.

Job well done, sier man i England.

Det er likevel noe nervøst over det hele. Toppsjef i Sky-laget, Dave Brailsford, er en fornuftig og imøtekommende kar. Men etter torsdagens etappe virket han først og fremst anspent.

– Folkens: Jeg svarer bare i ett kort minutt i dag, så stikker vi, sa briten til et kobbel av journalister utenfor bussen til Team Sky.

Så svarte han på noen uskyldige spørsmål fra Eurosport, før han hastet inn bak sotede vinduer. En slik turobeanse har vi ikke sett fra den kanten tidligere i rittet.

Som innehaver av gul trøye skal Chris Froome stille på pressekonferanse hver ettermiddag. I dag ga han noen få TV-kanaler ett eller to spørsmål hver, før han droppet pressekonferansen og dro på hotellet.

Heller ikke andre Sky-ryttere fikk uttale seg etter etappen, som ble vunnet av Matteo Trentin, var beskjeden.

Det er for så vidt ikke noe å ta til tårene for, men det sier alt om hva som venter i morgen: En uhyre spennende etappe med målgang på toppen av Mont Ventoux.

Med alt hva det innebærer av muligheter for å angripe Froome. Nervene er i høyspenn.

Team Sky har mistet svært viktige ryttere i Edvald Boasson Hagen og Vasil Kiryienka. Laget har ryttere som virker å slite med å finne toppformen.

De fremstår som et skadeskutt byttedyr foran avgjørelsen på Tour de France faller.

Jeg har ikke helt troen på Belkin-duoen Bauke Mollema og Laurens ten Dam i Alpene. I bakgrunnen lurer derimot Alberto Contador, som ligger 2 minutter og 45 sekunder bak Froome i sammendraget.

Spanjolen har et betydelig sterkere lag enn Froome rundt seg. Det utnyttet han så sent som i går, da Saxo-Tinkoff utnyttet sidevinden med 31 kilometer igjen til mål. «Venga, venga!» skrek Contador inn i ørene til lagkameratene idet han så at Froome forsvant bak ham.

Å hente igjen en gruppe når feltet splittes i sidevind, er bortimot umulig. Bjarne Riis utnyttet styrken i sitt eget mannskap, og svakheten i Team Sky.

Godt gået, sier man i Danmark.

Kanskje er det ikke så rart at Team Sky sparer krefter i dag. Morgendagens etappe opp til Mont Ventoux er bare forsmaken på det som kommer. Etter hviledagen mandag, venter en kupert tempoetappe. Der vil Froome neppe ta like mye tid på Contador som han gjorde i Normandie nylig.

Så kommer tre beinharde fjelletapper i Alpene.

Team Sky virker i øyeblikket å ha den sterkeste rytteren i Chris Froome. Men Saxo-Tinkoff har det beste laget. Det lover bra for spenningen i den siste uken av årets Tour.

Her er for øvrig det eneste Dave Brailsford sa etter etappen inn til Lyon lørdag:

– Da bruddet gikk kjørte Lampre og Euskatel hardt den første halvdelen av dagen. Og så ble det kjørt tempo inn til mål etter det. Jeg tror alle hadde morgendagen i bakhodet. De ser nok frem til å takle Mont Ventoux, akkurat som vi gjør.

– Hva er taktikken?

– Å sykle fort.

– Frykter dere andre lag?

– Nei, det har vi ingen grunn til. Chris har vist at han klatrer bra, at han er god på tempo – og at formen er solid. Vi kan ikke vente med å starte klatringen.

– Hvordan var Chris i dag?

– Helt super.

Twitter: @VGNettAnders

Her er de fem raskeste spurterne

SAINT-MALO (VG) De lener seg mot hverandre og sprinter mot målstreken med dødsforakt. Her er – etter vår mening – historiens fem raskeste sykkelspurtere.

Lister blir man sjelden helt enige om. Mange ville sikkert funnet plass til tyskeren Erik Zabel eller andre stjernespurtere.

Sammen med Sigurd Stenwig, ekspert på VG LIVE under Tour de France, har jeg kommet frem til følgende topp-fem.

(Kom gjerne med dine forslag i kommentarfeltet)

NUMMER ÉN PÅ VGs LISTE: Mark Cavendish. Foto: PA

NUMMER ÉN PÅ VGs LISTE: Mark Cavendish. Foto: PA

1) Mark Cavendish: Sykkelekspressen fra Isle of Man er elsket og hatet – men utvilsomt verdens raskeste mann på en landeveissykkel. I år har det foreløpig blitt to etappeseirer i Tour de France. Det bringer ham opp på 25 totalt. I alle tre Grand Tours, står «Cav» nå bokført med 43 etappeseirer. Ikke verst i en alder av 28 år. Har også en suksessfull bakgrunn som lynrask banesyklist.

NR. 2: Cipollini. Foto: AP

NR. 2: Cipollini. Foto: AP

2) Mario Cipollini: Italieneren var i mange år sykkelsportens playboy nummer én. Tok selv kallenavnet «Løvenes konge», og var kjent for lidenskapen for vakre kvinner – samt en ekstrem hurtighet på sykkelen. Den ga ham 12 etappeseirer i Tour de France, 3 i Spania rundt og elleville 42 etapper i Giro d’Italia. Det er rekord i treukersrittet.

3) Freddy Maertens: Belgisk rytter som dominerte stort for 30 år siden. I 1976-sesongen vant han åtte etapper i Tour de France, før han fulgte opp med syv seirer i Giroen året etter. Og da trakk han seg før rittet var to uker gammel! I 1977 vant Maertens utrolige 13 etapper i Spania rundt. Kjent for høy toppfart og rivalisering med landsmann – og legende – Eddy Merckx. Les mer på Wikipedia.

4) Alessandro Petacchi: Tok 183 proffseirer fordelt på 18 sesonger før han la opp. PÅ CV-en til det italienske ekspresstoget står blant annet 48 seirer i de tre «Grand Tour-ene». I Giro d’Italia i 2004 tok 39-åringen hjem hele ni etappeseirer. Syklet for italienske lag, før han byttet til Milram i 2006. Har i likhet med landsmann Cipollini vært koblet til dopingbruk i løpet av karrieren.

NR. 3: Freddy Maertens. Foto: Gérard Rancinan/Sygma/Corbis

NR. 3: Freddy Maertens. Foto: Gérard Rancinan/Sygma/Corbis

5) Robbie McEwen: Liten, lynrask kar fra Australia som syklet Tour de France 12 ganger. Det resulterte i like mange etappeseirer. Har også 12 seirer i Giroen. Hadde, i likhet med Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen i årets Tour, sjelden noe eget «tog» til å trekke seg opp før spurten. McEwen var imidlertid en mester i å posisjonere seg riktig, og ligge på riktig hjul – før han skjøt fart med et par hundre meter igjen til mål. La opp for et år siden.

PS! Poengtrøyer og klassikerseirer har ikke vært kriterier i denne kåringen. Det kostet tyske Erik Zabel en plass på listen.

Her er Tour-videoen du må se!

Dette blir litt uavhengig av om du liker sykkel eller AD/CD – eller ingen av delene. Men se på denne videoen, og spør deg selv: Er det mulig å ikke like Orica-Greenedge?

To etappeseirer på ni forsøk. Fire dager i gul ledertrøye. Det australske laget er nærmest i mål før Tour de France er i gang.

Og så, når festen er som morsomst, så legger de ut en AC/DC-parodi på nettsamfunnet YouTube. Den er naturligvis nøye planlagt, og et smart lite PR-stunt. Men like fullt feel good og verdt en titt.

Se – for eksempel – etter ett minutt og femtifem sekunder: En godt gjemt, men fornøyelig, spøk om lagets buss, som satte seg fast på målstreken på Tourens aller første etappe.

Det er ikke første gang det australske laget leker seg: I fjor var sangen «Call me maybe» en hit under Tour de France. Noen uker senere publiserte Greenedge-laget sin egen versjon under Spania rundt.

Rytterne «ringer» for åpent kamera midt under en etappe (1.44 min.). Trøyeholder Simon Clarke peker på startnummeret sitt – og følger opp med å holde «telefonrøret» til øret mens han står på seierspallen, flankert av smellvakre senoritas.

Alle er med på leken. Feel good.

Jeg snakket med Greenedge-rytter Svein Tuft i en snau time i går. Kanadieren har norske aner, og er en å regne med på tempoetappen onsdag.

Visste du at bestefaren til Tuft gikk langrenn, 5-mila, under OL i 1936 for Norge? Eller at faren hans er norsk, og fikk jobb som tømmerhugger i Canada på 60-tallet? At Svein selv – sykkelstjernen – levde flere år i villmarken?

Historien er omtalt over to sider i papirutgaven av VG i dag.

I mellomtiden hygger vi oss med et nytt favorittlag – mannskapet som har sopt inn nest mest prispenger i Tour de France etter én uke: Orica Greenedge.

Twitter: @VGNettAnders