Journalist: – Who is Alexander Kristoff?

ETTER ETAPPEN: Her mottar Alexander Kristoff hyllest fra norske sykkelfans i Saint-Etienne torsdag kveld. Foto: Anders K. Christiansen, VG

ETTER ETAPPEN: Her mottar Alexander Kristoff hyllest fra norske sykkelfans i Saint-Etienne torsdag kveld. Foto: Anders K. Christiansen, VG

Alexander Kristoff har hatt en fantastisk vårsesong. Han har hamstret seirer, og toppet det hele i sykkelmonumentet Milan-Sanremo i mars.

For å sette det i perspektiv: Det er en bragd Thor Hushovd så inderlig ønsket seg på CV-en, men som sørlendingen aldri maktet i løpet av hele sin karriere.

I fjor endte Kristoff blant de ti beste i både Sanremo, Paris-Roubaix og Flandern rundt. Men likevel er det ikke alle – internasjonalt – som har sett hvilket enormt potensial nordmannen har.

Jeg sto ved siden av ham i pressesonen etter målgang i Frankrike i kveld. En av de utenlandske TV-journalistene stotret frem følgende i sitt spørsmål til etappevinneren:

– Who is Alexander Kristoff?

– I’m just Alexander Kristoff. What do you want to know? smilte en sliten 27-åringen i retur.

Et kvarter senere kom han ut av bussen hvor det avlegges dopingprøver. En ung sykkeltilskuer ropte febrilsk: «Joaquin! Joaquin!» i den tro at Kristoff var lagkamerat – og sammenlagtstjerne – Joaquin Rodriguez.

Ikke misforstå: Kristoff er i ferd med å vokse seg virkelig stor internasjonalt. Han har fått bra med omtale i internasjonale sykkelmagasiner denne våren.

GLAD: Kristoff idet han krysset mållinjen. Foto: AFP

GLAD: Kristoff idet han krysset mållinjen. Foto: AFP

Men ikke alle har sett hvilken kapasitet han er i ferd med å bygge, samme med trener Stein Ørn.

De to tenker langsiktig. Etter etappe to av årets Tour, den svært kuperte i England, hadde Kristoff falt av med fem kilometer igjen til mål. Forsøket var tappert, om ikke hasardiøst. Man kunne vært skuffet, siden han var så nær.

Men Ørn var henrykt. Han likte det tapre forsøket, fordi slikt er helt nødvendig dersom Kristoff skal utvikle seg videre som rytter.

På lang sikt, ikke i år.

Etter å ha dekket Tour de France siden 2006, har jeg vært heldig nok til å få med meg en rekke av Hushovds etappeseirer på nært hold. Begge de til Edvald Boasson Hagen også.

Det er sjelden jeg blir skikkelig nervøs før en slik sykkelfinale lenger. Men i dag var jeg det. Det dirret. Akkurat som i Geelong da Hushovd ble verdensmester i 2010.

Årsak: Bordet var så til de grader dekket idet finalen gikk. Jeg hadde allerede sagt det til NRKs journalist ved siden av meg: Dette vinner Kristoff.

Men spenningen var også der fordi øyeblikket for alltid vil bli stående der som en bauta i en utøvers karriere.

Den første seieren i Tour de France. Det er mulig Kristoff selv rangerer Sanremo høyere. Men hjemme i Norge er Tour-en så uendelig mye større, i alle fall for dem som ikke følger sykkelsporten tett gjennom hele året.

Kristoffs utvikling er fantastisk. Potensialet er enormt.

Og i kveld er lettelsen like stor. Minst.

Twitter: @VGNettAnders

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *