Gratulerer, Nibali – men…

TOUR-VINNER: Her er Vincenzo Nibali på toppen av podiet i Frankrike lørdag kveld. I morgen venter en ren gjennomkjøring inn til Paris. Foto: AFP

TOUR-VINNER: Her er Vincenzo Nibali på toppen av podiet i Frankrike lørdag kveld. I morgen venter en ren gjennomkjøring inn til Paris. Foto: AFP

PERIGUEUX (VG) Vincenzo Nibali (29) hadde stålkontroll. Mannen fra Sicilia er en verdig vinner av årets Tour de France.

Det kan knapt sies å være noen nyhet, men Nibali sykler altså inn i Paris i gul ledertrøye i morgen. Han er den sjette i historien til å vinne Spania rundt, Italia rundt – og nå Frankrike rundt.

Når jeg sier at det ikke er noen nyhet, så er det fordi «alle» har sett hvor dette bar: Tour de France var i realiteten avgjort halvveis inn i Alpene.

Det begynner å bli lenge siden.

Og på det tidspunktet var vi knapt i gang. Så suveren har faktisk Vincenzo Nibali vært.

Derfor har det vært smått krampaktig når vi stadig vekk på TV har fått høre at «Det er ikke over før vi er i Paris, alle kan ha en dårlig dag».

Glem det. Stopp tøvet. Nibali kunne hatt to dårlige dager. Han hadde vunnet dette likevel.

Tok han i det hele tatt ut alt han hadde i motoren? Var det nødvendig?

Etter den siste etappen i Pyreneene, så sa han faktisk nei: Han hadde mer å gå på.

Så stor er forskjellen fra italieneren og ned til et par franskmenn som gråter over å ende på podiet i Paris. Hvilket i seg selv er både imponerende, morsomt og fortjent. Men det sier noe om hvem som ikke er her.

Jeg snakket med TV 2s Johan Kaggestad på toppen av fjell i Pyreneene for et par dager siden. Johan er en klok mann. Han trakk frem det faktum at man ikke bør henge seg opp i dem som ikke er med i konkurransen lenger.

«Ingen snakker om han som falt da Aksel Lund Svindal vant et utforrenn. Det å sitte på sykkelen er en del av sporten» argumenterte Kaggestad.

Han har naturligvis rett. Og det er derfor jeg sier at Nibali er en verdig Tour-vinner i kveld.

Men det er liksom ikke til å komme bort fra, jeg klarer ikke la det ligge: 2014-utgaven av Tour de France kommer til å huskes for dem som ikke ga ham konkurranse: Alberto Contador og Chris Froome, som veltet ut av rittet. Og Nairo Quintana, som ble spart til neste sommer av Movistar-ledelsen.

At Jean-Christophe Peraud kapret andreplassen, var morsomt. Å se 37-åringen, som tok sølv i terrengsykkel i Beijing-OL, gråte i ettermiddag, var sterkt.

Men for den store massen hjemme i Norge – de som ikke ser sykkel hele året (og dem er det flest av) – så er ikke den franske internkampen om en pallplass veldig «sexy». Fint for menigheten. Flott for rettighetshaver TV 2. Men der stopper det.

Og det er der vi har vært: Vi har på sett og vis klamret oss til et par poenger i håp om å skape spenning.

Sannheten er at sammenlagtkampen i Tour de France 2014 har vært et antiklimaks.

Kanskje hadde Nibali vunnet uansett. Han har produsert watt-tall som konkurrerer med de til Froome. Derfor er det trist at vi ble snytt for duellen.

Men se for dere følgende: Om snaut elleve måneder – 343 dager – så starter Tour de France i Utrecht. Der stiller både Contador, Froome, Nibali og Quintana på startstreken.

Jeg håper den ferske Tour-vinneren dropper planene om å sykle Giro d’Italia med vinnerambisjoner noen uker tidligere. Det er sjelden noen god oppskrift på suksess i Tour de France.

Twitter: @VGNettAnders

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *