Derfor er Kristoffs bragd så enorm

OUDENAARDE (VG) «Hvorfor alt oppstyret? Alexander Kristoff vant jo bare et sykkelløp», tenker du kanskje.

Vær i så fall klar over følgende: Det Alexander Kristoff dro opp av ermet søndag ettermiddag, var mer enn en vanlig seier. Det var noe helt annet.

Sykkel er på mange måter en snodig idrett. Også når det kommer til rangering av bragder. 

OL er slett ikke gjevest i dette miljøet. Iallfall ikke med mindre du er norsk.

Det er derimot VM, som arrangeres årlig. Samt ritt som Flandern rundt og Paris-Roubaix (neste helg). Der har du de gjeveste éndagsrittene på kalenderen.

Så følger de andre monument-rittene, Liege-Bastogne-Liege, Lombardiet rundt og Milan-Sanremo – en liten centimeter bak de tre nevnte rittene på «pallen».

Tour de France? Joda, selvsagt. Det er aller størst. Men et treukersritt må holdes utenom rangeringen jeg nettopp dro. Fordi det er noe helt annet. Og spør en Tour-vinner som Bradley Wiggins om han ikke vil vinne Paris-Roubaix? Inni ham vil en liten djevel formelig brøle «YES».

En amerikansk kollega av meg brukte følgende ord i pressesenteret etter Kristoffs triumf: «If you win Flanders in cycling, you’re a f***ing cycling God».

Og han har et poeng. For i Belgia spesielt, men også internasjonal sykkelsport generelt, er Flandern rundt helt enormt stort. Gatene er fulle av folk. Mediene velter seg i sykkelstoff. Vinneren blir udødeliggjort.

Hvorfor? Tre grunner: Tradisjon. Historikk. Fysisk blodslit.

La oss ta nettopp Flandern rundt som et eksempel. Rittet ble arrangert første gang i 1913. Denne ene søndagen i april, hvert år, strømmer belgiere ut i gatene. Flandern hyller seg selv, og heroiske ryttere som skal lide seg gjennom 264 kilometer.

Det er brutalt i seg selv, men blir bortimot ulevelig når man i tillegg skal opp 19 brostensbelagte bakker. De er så bratte at du ikke forstår det før du står der.

På vei til en hytte i Norge så jeg en gang skilt med varsel om bratte utforkjøringer. For å advare meg som sjåfør. 8% sto det på skiltet. Det fikk meg til å tenke på Alexander Kristoff og de andre rytterne i Flandern rundt.

En bakke som Paterberg, dagens siste, stiger over 20 prosent på det meste. Det er bratt.

Man kan alltids diskutere om Thor Hushovds ti etappeseirer i Tour de France, og VM-seier fra 2010, trumfer det Alexander Kristoff har fått til i en alder av 27 år.

Men det fremstår som stadig tydeligere at søndagens navn i Belgia – Alexander Kristoff – i det minste kommer til å bli den største norske syklisten gjennom alle tider.

For han har allerede vunnet to monumenter, og to etapper i Tour de France – idet karrieren nettopp har skutt fart for alvor.

Og foran ham venter to påfølgende verdensmesterskap (USA og Qatar) som virker å være som skapt for nordmannen.

Vinner han ett av disse mesterskapene, er diskusjonen over. Da er Alexander Kristoff større enn noen annen norsk syklist noensinne har vært.

– Dette er trolig den beste uken i karrieren min, sa han idet han forlot pressekonferansen søndag kveld.

Kanskje er det bare starten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *