Sykkel-varslernes søte hevn

<p>DOPINGKULTUR: Bjarne Riis sammen med Frank Schleck i 2008. Schleck  testet positivt i 2012.<br/></p>

KOMMENTAR: Bjarne Riis er etter alle solemerker ferdig i sykkelsporten for godt. Takket være en gruppe eksdopere som brøt de interne spillereglene om å holde kjeft.

Jörg Jaksche ble fryst ut av sykkelsporten. Michael Rasmussen har blitt kalt en løgner. Floyd Landis fikk så ørene flagret av selveste UCI-president Pat McQuaid. Tyler Hamilton opplevde ubehageligheter og offentlig håning. Frankie Andreu mistet jobben.

Ingen av dem ble ønsket velkomne tilbake til sykkelsporten etter at de pratet. Alle ble derimot offer for mobben, innimellom også kjent som «sykkelfeltet».

Sykkelsporten har uomtvistelig hatt et dopingproblem. Like tydelig er det at sporten har et problem med å takle varslere – såkalte «whistleblowers» – på en verdig måte.

Tirsdag 23. juni 2015 får stå som en ørliten oppreisning til noen av dem.

For når Jaksche og Rasmussen har pekt på navngitte sykkelprofiler og ropt «doping» i flere år, så har mange kjølig bemerket deres egen fortid som dopingmisbrukere. Derfor er de ikke til å stole på, har vi blitt fortalt.

«Michael Rasmussen?! Tror du på ham?!».

I dag skjedde det imidlertid noe. For når Bjarne Riis overfor granskningsgruppen i Danmark har hevdet én ting, så har Rasmussen, Hamilton og Jaksche sagt det motsatte. Og i den brytningen er det trioen – ikke Riis – kommisjonen har valgt å stole på.

Det bør være en lærdom. Det mange har yndet å kalle rykter, har nå fått betydelig mer tyngde. Faktisk så mye at vi etter alle solemerker kan kalle Bjarne Riis «historie» i sykkelsporten én gang for alle.

Dansk dopingrapport: Bjarne Riis avslørt med ny løgn

Nå bør man kanskje være forsiktig med å hylle Rasmussen og Hamilton som guder. Historikken deres er bekmørk. De jukset, bedro og tjente noen millioner på veien til banken.

Og trolig ville de aldri kommet ut av «skapet» om de ikke hadde gått i det store dopinggarnet en gang for noen år siden.

Men så tenker jeg: Hva hadde alternativet vært? At de holdt kjeft i enda flere år? At de tok med seg hemmelighetene i graven? Så velger jeg heller å gi dem et klapp på skulderen i dag, uten å tilbe dem som popstjerner.

For det må være lov å anerkjenne åpenheten. I en dopingbefengt idrett der ingen har pratet om noen – noen gang – er det nettopp det motsatte som har dyttet sykkelsporten ti mil i riktig retning:

Tyler Hamilton og Floyd Landis felte Lance Armstrong. Det førte deretter til at Michael Rasmussen innrømmet eget misbruk og skrev en bok som har rystet dansk sykkelsport til grunnmuren.

Rasmussens innrømmelse var starten på en tre år lang granskning som ble avsluttet på en pressekonferanse i Brøndby tirsdag formiddag. Og som gjør at Bjarne Riis neppe vil starte et nytt sykkellag en gang i fremtiden, slik enkelte har spekulert i.

Les også:Arvesen etter nye avsløringer: – Lei av disse samtalene

De færreste vil hevde noe annet enn at helsesituasjonen i internasjonal sykkelsport er bedre enn for syv-åtte år siden. Så kan man selvsagt diskutere hvor mye bedre. Men jo, det står bedre til i 2015 enn året jeg dekket Tour de France for første gang: Puerto-versjonen 2006.

Gud bedre, for en galskap som utspilte seg i kulissene den gangen i Strasbourg.

Endringen skyldes i stor grad de få som valgte å prate. Ikke alle de som holdt kjeft.

Samtidig betyr det ikke at «omertaen» – taushetens lov, den som gjør at ingen tør prate – er død. Slett ikke. Det bemerket også Tyler Hamilton over en kaffe med meg i Oslo for et par uker siden.

Men kanskje er det ting på gang. Kanskje forsvinner det enda en Bjarne Riis ut av sporten i løpet av noen måneder. Det er enda et skritt i riktig retning – vel og merke så lenge vedkommende ikke har innrømmet sin egen fortid eller vist noen form for vilje til holdningsendring.

For det å være åpen, og innrømme blemmer i fortiden, må belønnes. Hvorfor skulle noen ellers velge åpenhet i 2015?

På dagens pressekonferanse i Danmark, kom idrettsledelsen i nabolandet med en klar oppfordring: Ta vare på dem som velger å prate. Ikke skyt ned forsøkene på å varsle. Ryttere som har noe på hjertet, ble oppfordret til å snakke.

Les også:Hamilton hevder Riis introduserte ham for doplege

Og det er lett å være enig. Vi trenger ikke en ny offentlig henrettelse «á la Kjærgaard» om en norsk idrettsutøver på eget initiativ velger å legge kortene på bordet en gang i fremtiden.

Vi trenger klima for åpenhet. Og vilje til å lære.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *