Misnøyen med Chris Froome

VINNER: Chris Froome er Team Skys tredje Tour-vinner på seks år. I Frankrike har stemnigen tidvis dårlig blant enkelte i publikum. Foto: Reuters

PARIS (VG) Leiebilen hadde kjørt 5500 kilometer da den ble parkert i Grenoble i morges. Togturen inn til Paris er tilbakelagt. Det samme er årets Tour de France.

I kveld er historien ferdigskrevet: Chris Froome vant – som mange ventet på forhånd.

De tre siste ukene har 30-åringen imponert mektig på de daglige pressekonferansene som den gule trøya må stille opp på i Frankrike.

For etter å ha fått utallige spørsmål om doping, etter å ha blitt spyttet på gjentatte ganger, etter å ha fått kastet urin i ansiktet og fått tilrop som «DOPER!» – så er Froome fortsatt like tålmodig. Like høflig. Og like proff på hvert eneste møte, hver dag, med media.

Det betyr ikke at han har vært konfliktsky. Vincenzo Nibali fikk høre det da han angrep samtidig som Froome hadde problemer med sykkelen sin for et par dager siden. Og Froome sparte ikke på noe da han fikk spørsmål om episoden fra media heller. Gjentatte ganger.

Det er ikke min oppgave å mene noe om hvorvidt ulike ryttere bruker forbudte midler eller ikke. Men jeg finner det smått paradoksalt at det er Chris Froome og Team Sky som møtes med hat av deler av sykkelpublikummet i Frankrike.

Astana ledes av en omstridt eks-doper. BMC har et støtteapparat full av «historie». Katjusja styres av Lance Armstrongs gode hjelpere. Tinkoff-Saxo har en dopingtatt rytter som kaptein.

Likevel er det altså Team Sky som har tatt imot «dritten».

Chris Froome sykler riktignok fort. Så fort at noen stusser. Men han har aldri vært koblet til doping eller uheldige miljøer.

Og han svarer utfyllende på alt som kommer av spørsmål. I motsetning til enkelte andre.

Dette er niende året jeg dekker Tour de France for VG. Da Vincenzo Nibali vant rittet i fjor, fikk ikke italieneren i nærheten av like mange dopingspørsmål som Froome har fått i år. Og når han fikk spørsmål, så var ikke svarene i nærheten av like grundige som de Chris Froome avleverer.

Språk kan naturligvis være en forklaring på dette. Det er unektelig lettere å kommunisere godt, og stille oppfølgingsspørsmål, når begge parter snakker engelsk. Det er et faktum at de engelskspråklige journalistene som følger Tour de France er mer opptatt av doping enn kollegene fra sør i Europa.

Hvorfor er så ikke Chris Froome godt likt alt og alle i sykkelverden? Det er et godt spørsmål som har blitt diskutert på pressesenteret i Frankrike den siste tiden.

At enkelte franske journalister har sådd dopingtvil om ham de siste ukene er utvilsomt én forklaring. For det franske publikummet spesielt, spiller det trolig inn.

I hjemlandet England er han kanskje ikke «engelsk» nok. Froome vokste opp i Kenya og Sør-Afrika. I dag bor han i Monaco, og tilbringer lite tid i England. Da hjelper det kanskje ikke at foreldrene har engelsk opphav.

– Selvfølgelig er jeg britisk! Selvfølgelig er dette en seier for Storbritannia! smilte han lettere oppgitt på pressemøtet på toppen av Alpe d’Huez i går.

Flere kommentatorer i England bruker også ordet «misunnelse» som del av en lengre rekke med argumenter. Det har gått fem år siden Team Sky innkalte til en pompøs pressekonferanse i hjertet av London. De skulle vinne Tour de France i løpet av fem år, sa de.

Utenfor sto det oppstilt Jaguarer. Den nye lagbussen var mer prangende enn konkurrentene sine. Laget svir av over 300 millioner i året på satsningen sin. Og fokuset på «marginal gains», bittesmå forbedringer i alle ledd, står sentralt hele tiden.

Totalen står i grell kontrast til små franske lag som har et langt mindre budsjett og gjør ting på gamlemåten. Kanskje er det derfor den forrige franske Tour de France-vinneren heter Bernard Hinault.

For ordens skyld: Det er 30 år siden «grevlingen» vant Tour de France.

The Telegraph bemerker i dag også at Team Sky, og dermed Chris Froome, sverger til en «stil» som enkelte opplever som litt «kjedelig»: 30-åringen opptrer ikke om en spontan, utemmet Marco Pantani – eller en Thomas Voeckler som river ut øreproppen og rykker ifra på et galskapens stunt.

Chris Froome har derimot syklet glitrende godt, men mest av alt kalkulert. Han har vært den sterkeste, hatt et råsterkt lag tauende foran seg, og beholdt roen – gjerne sittende – når smått desperate konkurrenter har forsøkt seg.

Det har åpenbart lønnet seg. For i kveld er han Tour de France-vinner for andre gang på tre år.

Fullt fortjent.

Twitter: @VgNettAnders