Derfor overbeviste ikke Armstrong meg

IMPONERTE IKKE: Lance Armstrong sa unnskyld og innrømmet dopingbruk. Hvor dypt angeren stikker, er VG Netts blogger mer i tvil om. Foto: AP

Det skal Lance Armstrong ha for: Han prøvde.

Første halvdel av intervjuet med talkshowdronningen Oprah Winfrey var likevel ingen stor forestilling av ekssyklisten: Armstrong innrømmet som forventet å ha dopet seg. Og han erkjente at han har vært en solid drittsekk gjennom store deler av livet.

Men dét var egentlig dét.

Og det fremsto åpenbart at han snakket fordi han var presset opp i et hjørne. Ikke fordi han virkelig angrer på alt han gjorde.

Han sa ingenting om dopinglegen Michele Ferrari, som har infisert sykkelsporten i et par årtier. Han sa heller ingenting om andre rytteres delaktighet, eller om rollen til sentrale personer i Det internasjonale sykkelforbundet.

Derimot avviste han noen gang å ha presset andre til å dope seg. Det er stikk i strid med en rekke vitnemål som er langt mer troverdige enn det Armstrong liret av seg i natt.

41-åringen nektet også for at han dopet seg etter 2005. Blodverdiene hans fra comebacket i 2009 tilsier angivelig noe helt annet.

At han beklaget overfor noen av dem han har tråkket ettertrykkelig på gjennom 14 år, får så være. De har ingen grunn til å tilgi ham over natten. Det gjør heller ikke Betsy Andreu, sykkelfruen som fortale sannheten om dopingen, og som Armstrong bekreftet at han har kalt «gal».

Han hadde bare én korrigering:

– Jeg kalte aldri Betsy feit, sa han.

En ganske utrolig pressisering der, altså.

Men han kalte tidligere massør Emma O’Reilly for «en hore». Og han saksøkte den britiske kvinnen ettertrykkelig da hun torde fortelle sannheten om jukset på midten av 2000-tallet.

Sannheten ble straffet med knallharde angrep i offentligheten, og i retten.

– Sånn var jeg. Gikk du inn på mitt området, så angrep jeg, forklarte Armstrong til Oprah Winfrey.

For å tolke nattens Lance Armstrong-innrømmelse, er det viktig å betrakte mannen bak fasaden. Texaneren har løyet for åpent kamera hundrevis – om ikke tusenvis – av ganger opp gjennom årene.

Jeg har sett videoklipp av ham i vitneboksen fra 2004, der han med stor selvsikkerhet – under ed – svarer at han ikke har dopet seg.

Han fremsto like troverdig den gangen som han gjorde hos Oprah i natt. Og hva i all verden skal man tro da?

I natt innrømmet han dopingbruk fra midten av 90-tallet. Dermed kan vi anta at han dopet seg før han fikk diagnosen testikkelkreft i 1996. Kanskje er det en sammenheng: For minst to av de Armstrong var juniorryttere med på det amerikanske landslaget, fikk også alvorlige helseplager.

Lance Armstrong gjør det som tjener Lance Armstrong best. Han fremstår kynisk, kalkulerende og godt forberedt.

På spørsmål om han angrer på comebacket sitt i 2009, svarte «sykkelkongen»:

– Ja. Uten comebacket hadde vi ikke sittet her i dag.

Det sier mye om hva Lance Armstrong – en mann ribbet for troverdighet – egentlig angrer på.

@VGNettAnders