Hva er det Armstrong egentlig ønsker?

HVA NÅ, LANCE? Lance Armstrong har lagt kortene på bordet, uten å si stort mer enn nødvendig. Foto: AP

Del to av Oprah Winfreys intervju med Lance Armstrong er kringkastet, uten at jeg føler meg så veldig mye klokere på den abdiserte sykkelkongen.

Han var nær ved å felle noen tårer, han ga uttrykk for at straffen mot ham er for hard – og han snakket om bruddet med Livestrong.

Alt var egentlig som ventet.

Etter å ha sett snaut to og en halv time med Winfrey og Armstrong de siste to nettene, sliter jeg fortsatt med å forstå hva Armstrong egentlig vil.

Jeg tror det handler om personlig ære, image og ønsket om å bli spiselig igjen.

Noen angrende synder fremstår han definitivt ikke som. Han er sikkert trist og lei – men mest av alt fordi korthuset hans veltet.

Stemmen virker nesten sørgmodig når han legger ut om at det kostet ham 75 millioner dollar den dagen sponsorene vendte ham ryggen. Han skal fortsatt sitte på rundt 550 millioner kroner.

Det enorme beløpet har han svindlet til seg som en skruppelløs bankraner. Sa han noe om å betale tilbake alle pengene han har stjålet? Naturligvis ikke.

Samtidig gjorde 41-åringen det i natt klart at han drømmer om å konkurrere igjen. Å løpe maraton i Chicago som 50-åring, ble nevnt spesielt underveis i praten med Oprah Winfrey.

Det kan gå dersom Armstrong får redusert livstidsutestengelsen sin til en karantene på åtte år.

Det er bare én liten hake: Skal dette være aktuelt, så må amerikaneren bidra med omfattende og vesentlig informasjon til USADA og  Verdens antidopingbyrå. Det kan jeg ikke helt se at han kommer til å gjøre.

Han har iallfall vært milevis unna å snakke åpent om det folk egentlig lurer på i møte med Oprah Winfrey: Vi vet ingenting om dopinglegen Michele Ferrari, rytterne som var med på dopingbruken, de raffinerte metodene som ble benyttet, forholdet til UCI-toppen Hein Verbruggen eller hvem som har visst hva i sykkelverden.

Arrester meg gjerne om jeg tar feil, men ikke én gang på to og en halv time har jeg hørt navnet «Johan Bruyneel».

Belgieren var sportsdirektør hvert eneste år Armstrong vant Tour de France. De to var som erteris. Også Bruyneel sitter på tiltalebenken USADA har plassert foran en nysgjerrig sykkelverden. Han har nektet skyld, og krevd en offentlig høring.

Hva som skjer på den fronten etter Armstrongs innrømmelse, er et åpent spørsmål.

Hvordan Armstrong forholder seg til vennen i dag, er også høyst usikkert.

Tyler Hamilton fortalte meg hvordan det å innrømme omfattende dopingbruk er en prosess. Alt kommer ikke på én gang, det siver ut – litt etter litt. Det var også inntrykket Armstrong forsøkte å formidle natt til lørdag.

Så får vi se om han har mer å komme med etter hvert. Det forventer i det minste en sykkelverden som i en årrekke ble holdt for narr.

@VGNettAnders